Nyttige ressurser, artikler, videoer:

Psykisk helse

 

Stress er kroppens naturlige reaksjon i møte med krav og forventninger. F.eks er det naturlig å bli stresset når man skal ta en eksamen, eller når man skal utføre vanskelige arbeidsoppgaver både hjemme, på skole, eller i arbeidslivet. Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. Da blir stresset ubehagelig, og kan kjennes overveldende. 

Bilde: av Lacie Slezak på Unsplash



Hva er stress?

NHI.no skriver:

Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. I denne artikkelen utelukker stressdefinisjonen psykiatrisk sykdom som følge av stressende opplevelser.

De skriver også:





Hormonsystemer er særlig følsomme for psykologisk stress. Det gjelder i hjernen (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) og i binyrene (adrenale medulla, SAM). Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser). Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet. Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser

I en artikkel på hjelptilhjelp.no står det:

Cannon introduserte begrepet "Fight or flight" (kamp-flukt-responsen), og viste at det i kroppen stadig skjer en regulering av stressnivået i kroppen. Stressreguleringen skjer automatisk i samspillet mellom det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet sørger for at vi blir aktivert, mens det parasympatiske "kjemper imot" og sørger for at vi slapper av/roer ned. 

Normalt sett vil vi derfor gjennom hverdagen veksle naturlig mellom å føle oss stresset og å føle oss avslappet. 





Imidlertid er det mange forhold som kan forstyrre kroppens naturlige regulering av stress. Hans Selye forsket på stress, og brukte rotter som forsøksdyr. Hans forskning var brutal for rottene: I en del eksperimenter utsatte han rottene for fæle ting, og studerte hvordan dette påvirket stressnivået hos rottene. Han definerte stress som en "generell respons på en diffus fare”.

Så lenge man enter forventer noe stressende, faktisk blir utsatt for noe stressende, eller kort tid etter at det stressende har inntruffet vil kroppen ha denne "generelle responsen" som vi altså kaller for stress.

Stress kan være både positivt og negativt, noe som beskrives i denne artikkelen.

 

Hva er kronisk stress?

Lifekeys.no skriver videre:

En vedvarende tilstand med høyt stressnivå kan imidlertid bli en helsebelastning som i noen tilfeller kan utvikle seg til utbrenthet. Stress er ofte knyttet til ulike situasjoner på skole eller arbeidsplassen, og andre personlige situasjoner hvor det oppleves høye krav.

I nevnte artikkel på hjelptilhjelp.no understrekes det:

Samtidig kan stress fort bli noe negativt. Dette kan f.eks være når man opplever at det vanskelige er for vanskelig, dvs. at man ikke har en forventning om å klare å mestre det. Da blir stresset ubehagelig, og kan faktisk oppleves som angst. Med andre ord: det er egentlig bare stress ("kamp-flukt"-responsen er slått på), noe som er helt naturlig (og helt ufarlig), men på grunn av skremmende tanker/tolkninger, blir hele den kroppslige reaksjonen opplevd som negativ, uhåndterbar, og kanskje som et bevis på at "det feiler meg noe".

En annen måte stresset kan bli negativ på, og som ikke lar seg behandle like enkelt som angst, er når stresset blir langvarig - det vil si når kroppen aldri klarer å "roe ned" igjen etter at man har opplevd stress. Når "kamp-flukt"-responsen (stressresponen) blir stående over tid, skjer det forandringer i kroppen.

Ved kronisk stress begynner kroppen å lage sitt eget reguleringssystem. Dette kan blant annet skje ved det vi kaller posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Ved en slik tilstand opplever man å være "konstant" i alarmberedskap (konstant å ha stressresponsen slått på). 

 

Stress og psykisk helse

Mange er plaget med stress, og for mennesker med sammensatte lidelser, med både fysiske og psykisk helseplager, er håndtering av stress nøkkelen til et bedre liv

 

Kropp og sinn henger sammen

Det er viktig å forstå at kropp og psyke henger sammen, noe som blir tydelig i forhold til fenomenet stress. Blant annet er hormonsystemene i kroppen særlig følsomme for psykologisk stress (kilde: NHI):

  • Hjernen: Hormonsystermer i hjernen (den hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse, HPA) påvirkes avs tress. Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen (fysiologiske prosesser).
  • Binyrene: Hormonsystemer i binyrene (adrenale medulla, SAM) påvirkes også av stress. Katekolaminer, stresshormoner, frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte, blodårer, lunger, lever, skjelettmuskulatur og immunsystemet.
  • Langvarig stress: Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemene kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser. 

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, koronarsykdom og noen kreftsykdommer.

 

Stress øker risikoen for psykiske problemer

Det er bra at vi har evnen til å bli stresset. Kroppen forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. Vi skjerper oss når vi blir stresset! Stress i seg selv gjør oss ikke syke, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan bli en belastning. I møte med kronisk stress kan risikoen for helseproblemer øke.

Med andre ord kan stress over tid føre til helseproblemer. Slikt stress bidrar til å øke risikoen for depresjon. Samtidig vil mennesker med depresjon gjerne ha vansker knyttet til å regulere ned stress, noe som kan bidra til en svekket fungering i hverdagen - også i tiden etter at depresjonen er over. Dette er viktig å være klar over, ikke minst for å forebygge nye depressive perioder. 

En viktig type stress er traumatisk stress. Med dette begrepet menes både stressreaksjonene som kommer under en traumatisk hendelse (f.eks vitne til en ulykke, at noen i familien dør, at en utsettes for vold, etc), og reaksjonene som kan komme i kjølvannet av traumene. Her brukes gjerne begrepet post-traumatisk stress. I ekstreme tilfeller kan man utvikle post-traumatisk stresslidelse. Det å ha opplevd traumer kan påvirke stressystemene i hjernen, noe som kan gjøre en mer sårbar for psykiske vansker senere i livet. Dette er et viktig perspektiv innenfor utviklingspsykologien, og framhever betydningen av tidlig innsats for å hjelpe risikoutsatte barn og unge.

 

Hva hjelper ved stress?

Å forebygge stress er viktig for å oppleve bedre mestring i livet og for å forebygge sykdom. Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset.

Dette kan være snakk om veldig forskjellige forhold fra person til person. Tips for hvordan man kan stresse ned er beskrevet i denne artikkelen på hjelptilhjelp.no.

NHI.no skriver:

Å forebygge stress vil ikke nødvendigvis si å unngå stressende opplevelser. Det er kanskje verken mulig eller ønskelig. Men å finne måter å håndtere slike opplevelser på, som reduserer de negative følelsene, er viktig. Regel nummer én vil være å prøve å gjøre noe med den situasjonen som utløser stresset. Andre tiltak kan være:

  1. Bearbeide negative følelser, blant annet ved å gi seg selv nok tid i for eksempel en sorgprosess
  2. Be om hjelp dersom dette kan lette situasjonen, for eksempel ved store utfordringer
  3. Si fra dersom forventningene fra omgivelsene er for store, for eksempel i forhold til omsorgsoppgaver
  4. Tenke positivt og løsningsorientert
  5. Sett ned tempoet og fir på kravene der det er mulig
  6. Ta kontroll over situasjonen - mestring reduserer stress
  7. Søke medisinsk hjelp om nødvendig
  8. Si fra til din nærmeste leder dersom du opplever jobbsituasjonen som uhåndterlig
  9. Bruk pauser, ferier og helger til å hvile og gjøre ting som gir avveksling og "påfyll"
  10. Ta en "timeout" for å hvile skikkelig ut

 

Psykologisk behandling ved stress

I noen tilfeller trengs det psykologisk behandling for å få hjelp til å få kontroll over stresset. Mye av det som skjer innenfor psykisk helsehjelp handler om stress.

  • For det første, i ulike former for behandling vil man forsøke å gi pasienten bedre strategier for å håndtere psykiske plager som gjerne utløses og opprettholdes av stressende livsforhold.
  • For det andre, det finnes ulike mestringstilbud som handler om å styrke motstandskraften i møte med stress, f.eks for mennesker som lever som pårørende ved psykisk sykdom, rus eller funksjonshemming, eller i form av generelle stressmestringskurs eller kurs for å håndtere belastning.
  • For det tredje, mye av hjelpen som gis i hjelpeapparatet forsøker å bistå inn i livene til barn, unge og voksne på en måte som kan dempe stress og belastning.

På nettsiden til Oslo Psykolog Virke, skriver de at psykologhjelp kan være nyttig: 

Når du søker psykologhjelp mot stress hos oss begynner vi med å kartlegge hvilke spesifikke mekanismer som driver akkurat dine plager. Vi skiller gjerne mellom grunnleggende årsaksfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Når vi har kartlagt disse faktorene vet vi mer om hva som trengs for den beste behandling for stress i akkurat ditt tilfelle og hvordan vi kan legge opp en terapi. Selve bevisstgjøringen av den indre dynamikken som driver stresset er ofte terapeutisk i seg selv.

Det finnes ulike anbefalte metoder for behandling av stress. For eksempel mindfulness, biofeedback trening, intensiv dybdeterapi (ISTDP), metakognitiv terapi, kognitiv terapi eller psykodynamisk terapi. Ingen av metodene hjelper like godt for alle, alltid. Det avgjørende for en vellykket terapi mot stress er at vi arbeider på en måte som gir mening for deg.

Nyttige artikler om stress

Vil du lære mer om stress og mestring av stress? Da anbefaler vi følgende artikler:

Hva er stress?
Ditt toleransevindu
Trening renser fra stress
Selvmedfølelse og stress
Kronisk stress
Depresjon og stress

 

Videoer om stress