Nyttige ressurser, artikler, videoer:

Psykisk helse

 

Ordet traume betyr skade eller sår. Når vi snakker om psykologisk traume, mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager den berørte i ettertid. De skriver at en del mennesker som blir rammet av traumatiske hendelser vil oppleve at de umiddelbare reaksjonene vedvarer over lengere tid. Dette omtales diagnostisk som PTSD og er en av de vanligste psykologiske senskadene av traumatiske hendelser

Bilde: av Marina Vitale på Unsplash



 

Hva er en traumatisk hendelse?

Psykologforeningen.no skriver:

Ordet traume betyr skade eller sår. Når vi snakker om psykologisk traume, mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager den berørte i ettertid. Det finnes mange forskjellige definisjoner av traumatiske hendelser, men felles for de fleste er at traumer:

 





  1. Kommer plutselig, er ukontrollerte og overveldende,
  2. Vekker som regel en ekstrem følelse av hjelpeløshet og redsel
  3. Er ofte en trussel mot liv og helse
  4. Kan føre til at du blir alvorlig skadet
  5. og/eller rammer andre slik at du blir vitne til alvorlig overgrep eller andres lidelse eller død.

 

Reaksjoner etter traumer

Psykologforeningen.no skriver videre:

De fleste mennesker vil ha sterke psykologiske reaksjoner under en livstruende hendelse og i den umiddelbare tiden etterpå. Det er vanlig at mange føler seg oppjagede og redde. De skvetter lettere, sliter med å sove og konsentrere seg. Det er også vanlig å ha påtrengende bilder eller sansefornemmelser som er knyttet til traumehendelsen, både på dagtid og i drømmer. For noen kan disse påtrengende bildene være så sterke at det oppleves som om den traumatiske hendelsen skjer igjen, såkalte ”flashbacks”. Mange vil også ha en følelse av forvirring, de har problemer med hukommelsen, eller de føler seg numne og fjerne. Det er også vanlig å føle seg skamfull eller skyldig for det man har opplevd. 

Etter en enkeltstående traumatisk hendelse vil disse reaksjonene for de fleste avta etter noe tid. For en del vil imidlertid plagene vedvare eller komme tilbake, noe som diagnostisk omtales som posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 





Post-traumatisk stresslidelse (PTSD)

Diagnosemanualen ICD-10 beskriver PTSD på følgende måte:

Oppstår som forsinket eller langvarig reaksjon på en belastende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av usedvanlig truende eller katastrofal art, som mest sannsynlig ville fremkalt sterkt ubehag hos de fleste. Predisponerende faktorer (f eks kompulsive eller asteniske personlighetstrekk) eller nevrose i sykehistorien, kan senke terskelen for utvikling av syndromet eller forverring av forløpet, men er verken nødvendige eller tilstrekkelige til å forklare forekomsten.

Typiske trekk omfatter episoder der traumet blir gjenopplevd gang på gang i påtrengende minner («flashbacks»), drømmer eller mareritt, med en vedvarende fornemmelse av «nummenhet» og følelsesmessig avflating, distansering fra andre mennesker, ingen respons pÅ omgivelsene, anhedoni og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet.

Det foreligger vanligvis en tilstand med forhøyet autonom alarmberedskap og vaktsomhet, Økt skvettenhetsreaksjon og søvnløshet. Angst og depresjon er vanligvis forbundet med ovennevnte symptomer og tegn. Ikke sjelden oppstår selvmordstanker. Debuten kommer etter traumet med en latensperiode på fra få uker til måneder.

Forløpet er svingende, men bedring kan forventes i de fleste tilfellene. Hos noen få pasienter kan tilstanden få et kronisk forløp over mange år, med eventuell overgang til en varig personlighetsforandring.

 

I artikkelen på Psykologforeningen.no står det skrevet videre om PTSD. De skriver at en del mennesker som blir rammet av traumatiske hendelser vil oppleve at de umiddelbare reaksjonene vedvarer over lengere tid. Dette omtales diagnostisk som PTSD og er en av de vanligste psykologiske senskadene av traumatiske hendelser:

 

  1. Du har vært utsatt for en hendelse som de fleste ville oppfattet som alvorlig og overveldende.
  2. Du opplever stadige intense erindringer eller flashbacks fra hendelsen, eventuelt også som gjentatte mareritt om natten.
  3. Du unngår så godt du kan å tenke på hendelsen. Du unngår steder, situasjoner og mennesker som kan minne deg om hendelsen, isolerer deg sosialt og blir følelsesmessig avflatet.
  4. Du har en opplevelse av å være mer skvetten, urolig og anspent, og du føler at du må være på vakt.

 

De legger til:

Mennesker med PTSD opplever at de ikke føler seg trygge, selv om de objektivt sett er utenfor fare. De plages av påtrengende bilder eller drømmer om traumehendelser, som de ikke klarer å stanse. For mange oppleves dette som om den traumatiske hendelsen skjer igjen. Dette medfører at de forsøker å unngå alt som kan minne dem om traumene, samtidig som de hele tiden er på vakt. 

 

Behandling av PTSD

Det er særlig to former for psykologisk behandling som anbefales: Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) og Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi.

 

Traumer og dissosiasjon

I en artikkel på hjelptilhjelp.no står det skrevet om traumer og dissosiasjon:

Dissosiasjon vil si å splitte opp. Det fungerer som hjernens overbeskyttelsesvern imot opplevelser som er så sterke at de sprenger vår kapasitet for å håndtere hendelsen på en sammenhengende måte, og hvor de traumatiske opplevelsene i steden blir tatt imot i fragmenter eller splittede deler. Dissosiasjon kan spille en rolle ved ulike psykiske lidelser, og i alvorlige tilfeller danne grunnlaget for en omfattende oppsplitting av personligheten.

Eksempler på dissosiasjon:

 

  1. Personen "forsvinner helt" ifra kontakten underveis i en samtale
  2. Begynner å snakke med barnestemme til tross for at han/hun er voksen
  3. Får sterke kroppslige gjenopplevelser av noe svært traumatisk
  4. Følelsesløse områder i huden som ikke har noen medisinsk forklaring
  5. Har uforklarlige lammelser eller kramper som ikke har en medisinsk forklaring
  6. Hukommelsestap i forhold til viktige hendelser av nyere dato
  7. Dramatiske humørsvingninger
  8. Nummenhet og følelse av å ikke være til stede; uvirkelighetsfølelse
  9. Transelignende tilstander med tap av normal bevissthet; hvor dette ikke er framkalt med vilje f.eks i forbindelse med religiøse ritualer 
  10. Selvskading eller suicidal atferd
  11. Å føle at deler av kroppen ikke tilhører meg
  12. Å få en annen type håndskrift enn den man vanligvis har
  13. Å få tydelige endringer i sin personlighet som tyder på at man skifter fra en type til en helt annen type
  14. Å høre stemmer i hodet

I nevnte artikkel på hjelptilhjelp.no står det også skrevet:

Dersom man mistenker at en person har en dissosiativ lidelse er det viktig å ta en grundig psykiatrisk utredning for å avklare dette spørsmålet. Det bør brukes standardiserte kartleggingsverktøy, og strukturerte eller semistrukturerte intervjuer for å avklare en eventuell mistanke. M.a.o. det er viktig å få tak i hvor vidt personen har vansker som er knyttet til dissosiasjon.

Traumer og omsorgssvikt

Relasjonstraumer er vanlige i tilfeller med omsorgssvikt. Du kan lese mer om temaet i denne artikkelen, som blant annet skriver: 

Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen.  

Hjernen er svært kompleks og det kan derfor vanskelig gis en fullgod beskrivelse av hvordan omsorg eller sviktende omsorg påvirker hjernens utvikling. Samtidig må det understrekes at det er i samspillet mellom arv og miljø at det enkelte barnet utvikler seg med sine styrker og begrensninger. Det må derfor advares mot teorier som forenkler synet på hvorfor det enkelte barnet blir nettopp slik som det blir.

Imidlertid kan det her beskrives enkelte systemer i hjernen som har vist seg å ha høy relevans i forhold til å forstå barn som har levd under sterkt mangelfull omsorg.

Når kamp-flukt-systemet ikke slår seg av etter en ”akutt krise”, men holder fram med å holde personen i høy aktivitet, kan vi kalle det å være i en ”konstant alarmberedskap.” Dette innebærer at nivået av kortisol i blodet forblir høyt, noe som har negative effekt på blant annet immunsystemet, og som også kan synes å ha negative virkninger på hjernens utvikling hos små barn.

Når barn har en konstant alarmberedskap er dette et tegn på at barnet ikke har det bra. Det er et vanlig symptom ved ulike former for omsorgssviktsituasjoner.