hjelptilhjelp banner

Hva er ADHD?

ADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og er hentet fra DSM-diagnosesystemet. I ICD-diagnosesystemet heter tilstanden hyperkinetisk forstyrrelse. For enkelhets skyld bruker vi her begrepet ADHD. ADHD er en nevropsykiatrisk utviklingsforstyrrelse som er kjennetegnet av forstyrrelser knyttet til regulering av konsentrasjon, oppmerksomhet, aktivitetsnivå, impulskontroll, og som også har mye å si for regulering av motivasjon og følelser. 

Les mer:

 

Symptomer på ADHD

ADHD kjennetegnes ved påfallende høyt aktivitetsnivå, impulsive (uoverveide) handlinger og vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet, sett i forhold til hva som forventes ut i fra alder og situasjon. En undergruppe av ADHD har lite, eller kun lettere grad av hyperaktivitet og impulsivitet, men betydelige vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet. Forekomsten blant barn i skolealder regnes å være fra 3-5 %. Symptomene skal ha vist seg før skolestart, og vart ved over tid (mer enn 6 mnd.). De skal kunne ses i ulike situasjoner som hjem, barnehage og skole, men ikke nødvendigvis i nye omgivelser, en-til-en situasjoner, eller ved selvvalgt aktivitet. Vanskene skal være av en slik karakter at de har ført til en funksjonsnedsettelse hos barnet for at diagnose skal kunne settes. 

 

hva er adhd

 

Vi kan enkelt dele inn symptomer på ADHD i to hovedområder.

Uoppmerksomhet

  • Klarer ofte ikke å være fokusert på detaljer eller gjør uforsiktige feil i skolearbeidet eller i andre aktiviteter
  • Har ofte vansker med å holde oppmerksomheten når det utfører oppgaver eller leker
  • Ser ofte ikke ut til å høre når de blir snakket til
  • Følger ofte ikke instruksjoner fullt ut og klarer ikke å avslutte skolearbeidet, fullføre rutinearbeid eller andre oppgaver
  • Har ofte vansker med å organisere oppgaver eller aktiviteter
  • Unngår ofte eller misliker oppgaver som krever vedvarende tankevirksomhet, slik som skolearbeid eller hjemmelekser
  • Mister ofte ting som behøves for å utføre aktiviteter, som for eksempel bøker, blyanter, leker eller verktøy
  • Lar seg ofte lett distrahere
  • Glemmer ofte

 

Hyperaktivitet og impulsivitet

  • Fikler ofte med hendene og føttene eller vrir seg i stolen
  • Forlater ofte pulten sin i klasserommet eller i andre situasjoner der man forventer at de sitter ved pulten
  • Løper eller klatrer når det ikke er nødvendig. Ungdommer gjør kanskje ikke det, men de kan føle seg konstant urolige
  • Har ofte problemer med å leke stille og rolig
  • Er som regel på farten eller opptrer som om de ble drevet av en motor
  • Er ofte svært snakkesalige
  • Buser ofte ut med svarene før spørsmålene er blitt fullstendig stilt
  • Har ofte vansker med å vente på sin tur
  • Avbryter eller blander seg ofte inn i andres samtaler eller spill

Kilde: NHI

 

ADHD og selvregulering

ADHD er en komplisert forstyrrelse. Et godt innlegg på hjelptilhjelp av Cecilie Jahreie som fokuserer på ADHD-hjernens 5 hovedutfordringer poengterer:

ADHD er vel kanskje en av de mest misforståtte diagnosene vi har. Det er en utviklingsforstyrrelse som innebærer en annerledes måte å bruke hjernen på, og som gir opphav til mange styrker og mange utfordringer. 

Heldigvis er det  i større grad blitt anerkjent at ADHD kan arte seg på ulike måter, og at en prototypisk forståelse av ADHD som "den hyperaktive gutten som alltid forstyrrer undervisningen" ikke nødvendigvis er representativ for alle med ADHD. Et perspektiv som kan være til hjelp er å si at selvregulering er en nøkkel til forståelse av ADHD. I et fint innlegg på hjelptilhjelp beskriver skribenten ADHD-tilstanden på følgende måte: 

Å ha ADHD er som en lampe med brudd i ledningen, den står og slår seg av og på i tide og utide pga dårlig kontakt.

 

Årsaker til ADHD

Flere store studier har påpekt at arv spiller en veldig betydelig rolle i utviklingen av ADHD. Blant annet viser resultatene fra verdens største studie om ADHD, hvor forskere fra Bergen var involvert, at ADHD er biologisk forankret. Jan Haavik ved Universitetet i Bergen fortalte:

Vi viser at noen har en høyere genetisk medfødt sårbarhet for ADHD og det ADHD kan medføre, og håper det kan endre synet på tilstanden. Det handler ikke om dårlig oppdragelse eller holdninger.

Disse funnene støtter opp under en konsensuserklæring som ble gitt av en rekke fremtrende forskere på ADHD. De framhever: 

I media kan man av og til få inntrykk av at det er dyp vitenskapelig uenighet om hva ADHD er og hva som forårsaker ADHD. En slik uenighet er ikke reell, ifølge ledende forskere på feltet. Det er omfattende vitenskapelig støtte for at ADHD er en reell forstyrrelse som primært skyldes arvelige forhold, mener forskerne.

Som med andre kompliserte tilstander har også miljøpåvirkninger betydning, blant annet vil graden av tilrettelegging for unge med ADHD påvirke prognosen. I tillegg kan vanskelige livsbetingelser av og til bli kamuflert gjennom atferd og utfordringer som tolkes i retning av ADHD, noe som maner til en nyansert forståelse i møte med barn og unge som strever i livet sitt.  

 

Behandling ved ADHD

Behandling av ADHD omfatter en rekke tiltak (kilde: NHI): 

 

  1. Informasjon om ADHD
  2. Behandling med legemidler
  3. Tilrettelegging av forhold hjemme, på skole, arbeidsplass eller andre steder
  4. Trygdestønader
  5. Andre sosiale hjelpe- og støttetiltak
  6. Behandling av andre samtidige (komorbide) tilstander

I norsk sammenheng er det utarbeidet faglige retningslinjer for utredning og behandling av ADHD. Det er også retningslinjer for utredning av differensialdiagnoser og/eller komorbide lidelser. 

 

Tilrettelegging ved ADHD

Tilretteleggingstiltak er med andre ord en integrert del av det å "behandle" ADHD. Noen sentrale prinsipper for tilrettelegging for elever med ADHD inkluderer:

 

  1. God forståelse av hva ADHD innebærer
  2. Tett oppfølging
  3. God klasseledelse
  4. God struktur
  5. Å ha få voksne å forholde seg til
  6. Alltid en "plan B"
  7. Visuelle planer
  8. Hjelpespørsmål som skjerper fokus
  9. Styrket foreldre-hjem-samarbeid

Russel Barkley er en av verdens fremste eksperter på ADHD, og har publisert en rekke studier om ADHD. Han vektlegger en rekke tiltak som kan bidra til å kompensere for vanskene som følger av tilstanden og til å forebygge tilleggsproblemer.

ADHD Norge har bidratt til å lage en videoserie som er særlig relevant for arbeid med tilrettelegging i skolen for elever med ADHD.

 

Hjelp for tilleggsvansker

Svært ofte foreligger det tilleggsvansker som atferdsproblemer, emosjonelle problemer, lærevansker, motorisk klossethet m.m. At foresatte sliter i samhandlingen med barnet er ikke uvanlig. Andre utviklingsforstyrrelser, psykiske, atferdsmessige eller familiære vansker utelukker ikke ADHD. Ettersom tilleggsvansker er vanlige hos personer med ADHD, så må det også understrekes at mange barn med ADHD trenger egne tiltak som er rettet inn imot disse tilleggsvanskene.

 

Sentrale aktører i hjelpeapparatet

Det er flere aktører som har særlig betydning i arbeidet med å gi hjelp til barn og unge med ADHD. Diagnosen stilles normalt av spesialister innenfor psykisk helsevern for barn og unge, primært ved en barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP). Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har en betydning knyttet til å vurdere rettigheter for ekstra tilpasning av barnehage-/skolehverdagen. Skolen og barnehagen har naturlig nok en veldig sentral rolle i arbeidet, og kan ha nytte av god veiledning fra BUP/PPT. Det finnes også foreldrekurs som kan styrke foreldrene, herunder De utrolige årene (DUÅ)-kurs eller PMTO-kurs.

Det er også blitt vanligere at ADHD diagnostiseres i voksen alder. Den mest sentrale aktøren i slike tilfeller er psykisk helsevern for voksne, hvor diagnosen normalt vurderes ved en voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP). Normalt er det fastlegen som henviser til slik utredning.

For mer informasjon om aktuelle hjelpetilbud i din kommune, kan du besøke samlesiden for din kommune.

 

Nyttige artikler om ADHD

Vil du lære mer om ADHD? Da anbefaler vi følgende artikler:

ADHD-hjernen
Tilrettelegging i skolen
Viktig å vite om ADHD
Dette visste du ikke om ADHD
Jenter med ADHD
Selvregulering: en nøkkel til forståelse
Arv har stor betydning
Portretter om å ha ADHD

 

Abonner på vårt nyhetsbrev

Les spennende nyheter om angst, depresjon, ADHD, autisme, og mye mer.

 
Akkurat nå: 13396 abonnenter