Finn hjelp for:

Psykiske problemer

 

 

Finn hjelp for:

Psykiske problemer

Psykiske helseproblemer spenner fra bekymringene vi alle opplever som en del av hverdagen til alvorlige langvarige lidelser. Hvis du selv eller noen du kjenner sliter med psykiske problemer eller rus, er det viktig å vite at det finnes hjelp. I denne artikkelen leser du om psykiske problemer, psykiske lidelser, og om muligheter for å få hjelp.

Image: Dreamstime (with licence)



find-help-mental-health-problems

Hva er psykiske problemer og psykiske lidelser?

Flertallet av mennesker som opplever psykiske problemer kan bli kvitt problemene eller lære å leve godt med dem, spesielt hvis de får hjelp tidlig [Mental Health Foundation, 2020][1] .

Alle mennesker opplever store eller mindre psykiske problemer fra tid til annen. Det er normalt og naturlig å ha vanskeligheter med tanker og følelser noen ganger. Vi kan være triste, deprimerte, sinte eller glade, men så lenge det ikke påvirker vårt hverdagsliv over lengre tid, kaller vi det ikke en psykisk lidelse - men snarere et psykisk helseproblem.

Psykiske lidelser er et vanlig begrep for lidelser og sykdommer som  kjennetegnes av subjektivt og alvorlig plagsomme mentale symptomer over lang tid, som samtidig gir redusert fungeringsevne i dagliglivet eller arbeidet sammenlignet med hva som var ens normale funksjonsnivå før lidelsen begynte.





Viktige eksempler er angst, depresjon, spiseforstyrrelser, psykose / schizofreni og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Imidlertid passer ikke denne definisjonen like godt for noen typer lidelser - ettersom det ikke nødvendigvis er et spesifikt tidspunkt for når problemene begynte. Noen psykiske lidelser forstås bedre som nevroutviklingsforstyrrelser, som i stor grad er arvet eller forklart av genetiske faktorer. ADHD og autismespekterforstyrrelser (ASD) er viktige eksempler.

 

prevalens psykiske problemer





Hvor vanlige er psykiske problemer og lidelser?

Psykiske helseproblemer er veldig vanlige. Følgende estimater illustrerer dette (se nedenfor). Som det fremgår av statistikken , kan det være vanskelig å vurdere hvor vanlige psykiske problemer og lidelser er, delvis på grunn av forskjellige måter å måle disse problemene på. Likevel gir estimatene oss noe innsikt i forekomsten av psykiske helseproblemer og lidelser:

 

  1. Inntil 1 av 5 barn opplever til enhver tid psykiske helseproblemer, eller rundt 20% [Bor et al., 2014][2]
  2. Blant barn er prevalensen (forekomsten) av psykiske lidelser på verdensbasis 13% [Polanczyk et al, 2015][3]  
  3. De vanligste psykiske lidelsene blant barn er angst lidelser (6.5%), atferdsforstyrrelser (5.7%), ADHD (3.4%), og depressive lidelser (2.6%) [Polanczyk et al, 2015]
  4. Ifølge en oppsummering av undersøkelsen gjennomført av Verdens Helseorganisasjon (WHO), er forekomsten av psykiske lidelser blant voksne et sted mellom 18 og 36%, mens den årlige forekomsten av psykiske lidelser er et sted mellom 10 to 19% [Kessler et al., 2009][4]
  5. I en studie ble det rapportert at over 1 av 4 voksne (28%) oppfyller kriteriene for minst en psykisk lidelse årlig [Jacobi et al., 2014][5]
  6. Komorbiditet eller samsykelighet (det vil si, å ha mer enn en psykisk lidelse samtidig) er vanlig blant de som har en psykisk lidelse. Nært halvparten av alle med en psykisk lidelse (44%) har minst en ytterlige psykisk lidelse  [Jacobi et al., 2014]
  7. De mest utbredte psykiske lidelsene er angstforstyrrelser (til stede hos 15% av voksne årlig); stemningslidelser (det vil si depresjon og bipolar lidelser; til stede hos 9% av voksne årlig); og ruslidelser (til stede hos 6% av voksne årlig) [Jacobi et al., 2014]
  8. Forekomsten av psykiske lidelser er relativt sett høyere hos kvinner enn hos menn (33% versus 22% årlig) [Jacobi et al., 2014]
  9. Psykiske lidelser er særlig utbredt i aldersgruppen 18 til 34 years (37% innfrir kritieriene for en psykisk lidelse i denne gruppen årlig) [Jacobi et al., 2014]

hva hjelper

Hva hjelper ved psykiske problemer?

Det viktigste å vite om å bli frisk fra psykiske problemer og lidelser er at det er mulig å bli bedre!

En rekke tiltak og tilbud kan bidra til å lindre eller fjerne en psykisk lidelse, eller til å øke livskvaliteten til tross for lidelsen. 

Det finnes ulike former for hjelp, hvorav det å få behandling og oppfølging av kommunen, spesialisthelsetjenesten, eller privat ofte kan være nødvendig. Imidlertid finnes det også en rekke andre tilbud som enten kan være et tillegg til slik behandling, eller gode tilbud i forkant eller etterkant av behandlings- eller oppfølgingsopplegg. 

Ofte vil behandlingsapparatet være inne i en sak i en begrenset periode, og det er nyttig å kjenne til hvilke alternativer man har også i for- og etterkant av denne hjelpen.

Her finner du en oversikt over aktuelle tilbud som kan være til hjelp for en bedre psykisk helse:

 

 

psykiske problemer

Psykiske problemer

Finn fram til hjelpetilbud ved angst, depresjon, autisme, ADHD, og andre psykiske vansker. Dette inkluderer kommunal psykisk helsetjeneste, psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne, skolehelsetjenesten, og mye mer. 

 

  1. Psykisk hjelp i kommunen
  2. Behandling i psykisk helsevern
  3. Bruker- og pårørendetilbud ved psykisk lidelse
  4. Mestringskurs og selvhjelpsgrupper
  5. Aktivitetstilbud og møtesteder
  6. Hjelpetelefoner og chatter
  7. Diskusjonsforum og nettfellesskap
  8. Onlineterapi
  9. Nettbaserte kurs
  10. Privat psykolog / psykiater

 


 

rus kvadrat

Rus og avhengighet 

Finn fram til behandling, mestringstilbud og pårørendetilbud ved rus- og annen avhengighet. Dette inkluderer kommunale rustiltak, behandling i spesialisthelsetjenesten, og pårørendetilbud.

 

  1. Kommunale rustilbud
  2. Rusbehandling
  3. Mestringstilbud
  4. Bruker- og pårørendetilbud ved ruslidelser
  5. Hjelpetelefoner / informasjon ved rusproblemer

 

 Les mer om hjelp ved...

 


 

autism 

ADHD, autisme, lærevansker 

Med nevroutviklingsforstyrerlser menes i hovedsak ADHD og autisme. Lærevanker er et bredere begrep som omatter en rekke forskjellige problemer knyttet til læring i barnehage og skole. Her kan du finne fram til aktuelle hjelpetilbud slike vansker. Dette inkluderer pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), andre støttetjenester, og ulike ressurser for hjelp til bedre læring.

 

  1. Pedagogiske støttetilbud m.m
  2. Bruker- og pårørendetilbud for ADHD, autisme, Tourettes syndrom, og lærevansker

 

 Les mer om hjelp ved...

    

 


 

parforhold familie 

Parforhold og familie 

Finn fram til hjelpetilbud for parforholdet og vansker i familier. Dette inkluderer familievernkontor, familietjenester (i noen kommuner), og hjelpe- og støttetilbud ved familievansker. Du finner også oversikt over samlivskurs, sinnemestringskurs, og foreldrekurs.

 

  1. Familieveiledningstilbud
  2. Samlivskurs
  3. Sinnemestringskurs
  4. Foreldrekurs
  5. Praktisk hjelp / avlastningstilbud

 

 Les mer om hjelp ved...

 


 

trauma 

Belastende livssituasjoner 

Finn fram til hjelpetilbud knyttet til belastende livssituasjoner som vold, overgrep, mobbing og dødsfall i nettverk / familie. Dette inkluderer barnevernstjenesten, krisesentre, sentre mot incest og seksuelle overgrep, støttetilbud ved mobbing, og sorggrupper.

 

  1. Vold i nære relasjoner
  2. Omsorgssvikt / bekymring for barn
  3. Seksuelle overgrep
  4. Mobbing
  5. Sorg etter dødsfall / selvmord

 

 Les mer om hjelp for...

    

    

 


 

livsstil 

Livsstil, kosthold og søvn

Finn fram til støtte- og mestringstilbud som kan hjelpe deg til en sunnere livsstil. Dette inkluderer frisklivsentral (i mange kommuner) og andre tilbud rettet imot fysisk aktivitet, kosthold, stressmestring, eller søvnvansker.

 

  1. Fysisk aktivitet og kosthold
  2. Stressmestring
  3. Søvnvansker

 

 Les mer her om...

 


 

Finn hjelp etter problemområde

Du kan også søke etter ulike hjelpetilbud med utgangspunkt i et gitt problemområde, som for eksempel angst, depresjon, bipolare lidelser, og så videre. Velg problemområdet fra listen under for å få mer informasjon om aktuelle hjelpetilbud:

  • er en nevropsykiatrisk lidelse som resulterer i nedsatt konsentrasjonsevne, impulskontroll og regulering av aktivitetsnivå.
  • er en av de vanligste psykiske lidelsene. Fysisk er angst og frykt nøyaktig det samme, og alle mennesker opplever fra tid til annen å være redde. Angstlidelser innebærer imidlertid at man opplever så mye frykt og bekymring at det forstyrrer det daglige funksjonsnivået og går i betydelig grad ut over livskvaliteten.
  • er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som resulterer i nedsatt funksjon av sosiale ferdigheter, kommunikasjon og fleksibilitet i tanke og atferd. Asperger syndrom er en form for autisme.
  • innebærer sterke humørsvingninger med en veksling mellom å være langt nede og deprimert og til å ha et nærmest eksplosivt overskudd av energi. Ordet bipolar refererer derfor til å lide av problemer i to poler (ytterkanter).
  • er en utbredt psykisk lidelse preget av tristhet mesteparten av tiden, nedsatt interesse for ting man vanligvis har likt, og følelsen av å være sliten eller mindre energisk. Andre vanlige symptomer er konsentrasjonsproblemer, søvnvansker, følelsen av håpløshet, og for noen selvmordstanker.
  • er kjennetegnet av at tanker, følelser og atferd i overdreven grad er sentrert rundt mat, kropp og vekt. Dette skjer i en slik grad at disse bekymringene begrenser livsutfoldelsen og i betydelig grad svekker livskvaliteten.
  • er ikke en psykisk sykdom og ikke nødvendigvis et psykisk helseproblem. Sorg er en naturlig reaksjon på å miste noe som betyr mye for oss. Sorgen kan imidlertid gradvis gå over til å bli et psykisk helseproblem, for eksempel i tilfelle komplisert sorg, eller den kan i andre tilfeller utløse andre psykiske lidelser som f.eks angst eller depresjon.
  • er psykiske lidelser preget av avvik i personligheten. Det er vanlig med lav og ustabil selvtillit, samt vanskeligheter i mellommenneskelige forhold. Disse problemene påvirker livskvaliteten og hvordan man fungerer i det daglige. Tilstanden manifesterer seg allerede i ungdomsårene og fortsetter til voksen alder.
  • kan betraktes som alvorlige "tilstander av forvirring" og handler på mange områder om svært dype og gjennomgripende psykiske sammenbrudd. Schizofreni er navnet på en sykdom som er preget av langvarig psykose.
  • refererer til overdreven bruk av alkohol eller andre rusmidler i den grad at det potensielt kan påvirke livet negativt. Avhengighet refererer til intenst fokus på å bruke et bestemt stoff, for eksempel alkohol eller narkotika, til det punktet at det tar en betydelig kontroll over livet deres.
  • er ikke en psykisk sykdom i seg selv, men oppleves gjerne i forhold til psykiske lidelser som blant annet depresjon. Når du opplever selvmordstanker, er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha det slik. Det er mennesker som kan hjelpe deg. Snakk med noen du stoler på og fortell dem hvordan du har det. Ta kontakt med helsetjeneste og/eller en hjelpetelefon.
  • er en atferd der man bevisst skader sin egen kropp på forskjellige måter. Handlingen betraktes som selvskading når man påfører kroppen en direkte synlig skade uten at dette er sosialt, kulturelt eller rituelt akseptert. Det er vanligst å definere selvskading som en handling utført uten selvmordshensikt, det vil si uten hensikt om å ta sitt eget liv.
  •  er kroppens naturlige reaksjon i møte med krav og forventninger. For eksempel er det naturlig å være stresset når man tar eksamen, eller når man utfører vanskelige arbeidsoppgaver både hjemme, på skolen eller i arbeidslivet. Psykologisk stress oppstår når en person opplever at kravene og forventningene til miljøet overstiger deres egen kapasitet. Da blir stresset ubehagelig og kan føles overveldende. Stress er ikke en psykisk sykdom, men kan være en risikofaktor for å utvikle en psykisk lidelse, eller kan være en integrert del av en allerede utviklet psykisk lidelse.
  • er mer enn å oppleve en natt med dårlig søvn. Hos noen mennesker er søvnproblemene til stede nesten hver natt. Slike problemer påvirker funksjonsnivået - både privat og på jobb. Søvnproblemer kan være en egen psykisk helserelatert diagnose, og er ofte del av et bilde hvor det også er til stede andre psykiske lidelser, blant annet angst- eller stemningslidelser, for å nevne noen.
  • er lidelser som henger sammen med psykologiske traumer. Ordet traumer betyr skade eller sår. Når vi snakker om psykologisk traume, mener vi en type hendelse (f.eks vold, ulykker, katastrofer, dødsfall) som kan føre til psykologisk skade som rammer den berørte personen i ettertid. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en vanlig traumerelatert lidelse, som oppstår som en forsinket eller langvarig reaksjon på en stressende livshendelse eller situasjon (av kort eller lang varighet) av en uvanlig truende karakter. Dissosiative problemer er ofte knyttet nettopp til traumatiske opplevelser.
  • har mange uttrykk. Vold i hjemmet inkluderer fysisk, psykologisk, materiell og seksualisert vold. Å være utsatt for vold og overgrep er en viktig risikofaktor for å oppleve traumerelaterte lidelser eller andre psykiske lidelser, og det er svært viktig at voldsutsatte mennesker får hjelp til å få gjenopprettet trygghet, samt å få hjelp med psykologiske skadevirkninger.

 

References & Footnotes
  1. Mental Health Foundation, 2020: What are mental health problems? Retrieved 9th of February 2020 from& https://www.mentalhealth.org.uk/your-mental-health/about-mental-health/what-are-mental-health-problems
  2. Bor et al., 2014: Bor, W., Dean, A. J., Najman, J., & Hayatbakhsh, R. (2014). Are child and adolescent mental health problems increasing in the 21st century? A systematic review. Australian & New Zealand journal of psychiatry48(7), 606-616.
  3. Polanczyk et al, 2015: Polanczyk, G. V., Salum, G. A., Sugaya, L. S., Caye, A., & Rohde, L. A. (2015). Annual Research Review: A meta‐analysis of the worldwide prevalence of mental disorders in children and adolescents. Journal of child psychology and psychiatry56(3), 345-365.
  4. Kessler et al., 2009: Kessler, R. C., Aguilar-Gaxiola, S., Alonso, J., Chatterji, S., Lee, S., Ormel, J., ... & Wang, P. S. (2009). The global burden of mental disorders: an update from the WHO World Mental Health (WMH) surveys. Epidemiologia e psichiatria sociale18(1), 23.
  5. Jacobi et al., 2014: Jacobi, F., Höfler, M., Siegert, J., Mack, S., Gerschler, A., Scholl, L., ... & Wittchen, H. U. (2014). Twelve‐month prevalence, comorbidity and correlates of mental disorders in Germany: the Mental Health Module of the German Health Interview and Examination Survey for Adults (DEGS1‐MH). International journal of methods in psychiatric research23(3), 304-319.

Sitere denne artikkelen

 

Bruk gjerne informasjon fra denne artikkelen på din nettside, men husk å legge til lenke.

Skrevet av

ove heradstveit

Ove Heradstveit

Psykolog, spesialist i klinisk samfunnspsykologi. PhD.
 Facebook -  Twitter
- Hjelptilhjelp.no

Les også