facebook 

Hjelptilhjelp.no

Videoer om psykisk helse


 Autisme og Aspergers syndrom / 73225 visninger

Hvorfor du ikke skal lære personer med Aspergers syndrom sosiale ferdigheter... først (engelsk).

Det er en grunn til hvorfor personer med Aspergers syndrom viser stahet, trass, og ikke vil gjøre det du ber dem om. Det er grunn til at hygiene kan bli vanskelig, at de ikke vil dusje, og ikke vil pusse tennene hver dag. At leksene kan ta 5 timer når det hele kunne vært unnagjort på et kvarter. Det er en grunn til at de blir avhengige av dataspill og vil bruke hele tiden sin på dette.

Dette forteller Danie Raede som selv ble diagnostisert med Aspergers syndrom da han var 12 år gammel. Han forteller at han selv har førstehåndskjennskap til de problemene som er beskrevet over, men at livet nå har blitt godt å leve - og suksessfaktoren var noe som ofte blir oversett i hvordan vi møter personer med Aspergers syndrom.

 

Ikke lær dem sosiale ferdigheter. - Få dem først ut av forsvarsposisjon

Danie Raede forteller videre:

Måten man prøver å hjelpe personene med Aspergers syndrom er gjerne helt motsatt av det den burde være ved at førsteprioritet er å prøve å lære disse personene sosiale ferdigheter.

Det første du må gjøre når du skal jobbe med en som har Aspergers syndrom er å få personen ut av forsvarsposisjon - ikke å lære ham/henne sosiale ferdigheter.

Han sammenligner det å prøve å lære en med Aspergers opp i sosiale ferdigheter med å det å gå inn i en krigssone og prøve å lære en soldat å strikke. Det vil være helt meniningsløst. Soldaten er i kamp/flukt-modus, og har mer enn nok med bare å prøve å overleve. Få soldaten ut av krigssonen, få ham trygt hjem, og situasjonen blir en helt annen. Da kan han saktens sette seg i et klasserom og lære å strikke. 

Poenget er at hovedmålet i møte med en med Aspergers syndrom er at man først må få hjelp til å komme ut av forsvarsposisjonen - ut av tilstanden med å ha mer enn nok med bare å overleve.

 

Personen med Asperger er i en stadig kamp for å overleve

Han forteller videre at det er tre ting som fører til at den med Aspergers syndrom føler seg under konstant angrep, og derfor er i en vedvarende tilstand av å prøve å overleve.

Det første man er under konstant angrep av er følelsen av overveldelse. Det er for det ene snakk om en sensorisk overstimulering, som går på lys, lyder, smak, lukter, berøring. Det er i hele tatt for mye lyd, for mye lys, for mye lukter, og så videre. Alt dette fører til en sammensmeltning av sanseapparatet, og til en form for panikk. Det er også snakk om en overstimulering av hva man skal gjøre. Man føler alt man skal gjøre så overveldende, at man ender opp med å gjøre absolutt ingenting. Da hoper det seg opp, og overveldelsen blir bare verre og verre.

For det andre er man under konstant angrep av stress. Man er i kamp/fluktresponsen hele tiden, hvor den grunnleggende følelsen er at man bare må finne en måte å overleve på. I en slik tilstand blir evnen til mestring av dagliglivets utfordringer sterkt svekket. 

 For det tredje er man under angrep av angst. I møte med stadig overveldelse, og det medfølgende stresset det fører til, er det resten av tiden en kontinuerlig angst for at det snart skal skje igjen.

Med andre ord: Du kan lære personen med Aspergers syndrom sosiale ferdigheter hele dagen lang, men det vil ha fint lite for seg så lenge personen er i denne vedvarende forsvars- / overlevelsesposisjonen.

 

Personen med Asperger er låst i en "nedlukket" tilstand

Danie Raede forklarer at personen med Asperger befinner seg i spennet mellom to ytterkanter.

På den ene enden av skalaen er personen i en tilstand av "nedlukking". Der er det lite eller intet potensial for vekst. Man må derfor først og fremst bringe personen over i en tilstand av å være "åpen og bevisst". Der er det tvertimot et stort potensiale for vekst. Mange med Aspergers syndrom er nettopp rimelig intelligente, men får i liten grad vist det når man er i "nedlukket" tilstand.

Han viser til eksempelet med foreldre som oppsøker dem for veiledning, og som klager på at ungdommen deres med Aspergers syndrom ikke er selvstendig. Men så fort personen kommer over i riktig mentale tilstand, er det utrolig fort gjort å lære ham/henne ferdighetene som trengs for å bli selvstendig; matlaging, vasking, rydding, og så videre. Det man har forgjeves har prøvd på i 5 år, kan gjøres på 2 timer når personen har kommet i riktig modus. Med andre ord: Det er ikke å lære personen ferdigheter som er det vanskelige - man har bare begynt i feil ende!

Problemet er at skolesystemet og hjelpesystemet ofte er svært opphengt i at disse barna skal lære sosiale ferdigheter, men man overser gjerne fullstendig dette som handler om å få barnet ut av en "nedlukket" tilstand.

Da jeg var i nedlukket tilstand var det ingenting som fungerte, forteller Danie Raede. Da jeg lærte hvordan jeg selv kunne bringe meg ut av denne nedlukkede tilstanden, over i modus som åpen og bevisst, da begynte jeg plutselig å høre etter på hva andre folk hadde å fortelle. De hadde fortalt det 10.000 ganger, men først nå hørte jeg etter - og jeg gjorde det de sa. Det fungerte, og livet mitt er blitt bedre.

 

Hvordan bringe personen med Aspergers syndrom over i en "åpen og bevisst" tilstand?

Spørsmålet blir da hvordan man bringer personen med Aspergers syndrom ut av en nedlukket, låst og trassig tilstand i konstant forsvarsposisjon, og over i en åpen og bevisst tilstand.

For det første, noe som burde være mer eller mindre innlysende, må man så langt som mulig unngå de mest åpenbare tingene som skaper sensorisk overbelastning og stress hos personen det gjelder. Eksempelvis: ikke ta den luktsensitive personen med Asperger med på fiskemarkedet; der er det veldig mye lukt, og det vil garantert utløse stress. Prøv så langt som mulig å unngå situasjoner som skaper sensorisk overstimulering.

Er du usikker på hvilke kilder som gir sensorisk overbelastning eller følelsen av av å ha overveldende mye å gjøre? Begynn isåfall med å observere personen med Aspergers syndrom. I hvilken settinger skjer det en sammensmeltning / et raseriutbrudd? Hvilken overbelastning er det som har kommet i forkant? Følg med på mønsteret i det som foregår og ta det på alvor.

For det andre: Når du ikke kan unngå de åpenbare utløserne av stress, lag en sensorisk frisone. Det vil si: et sted hvor alle sanseinntrykkene kan bli håndtert, altså både lyder, lys, lukter, berøring. Det handler om å ha et sted hvor man ganske enkelt bare kan slappe av og finne roen. Den sensoriske frisonen er nødvendig for å bringe personen tilbake frå nedlukket tilstand, og over i den åpne og bevisste tilstanden igjen.

For det tredje: Personen må ha mye oppmuntring, men på en bestemt måte. Det må gis oppmuntring på innsats, ikke på resultat. Det må gis oppmuntring på at personen har klart å gjøre noe og å holde fast ved det, og ikke på om det som ble gjort gav et godt resultat.

 

Relaterte videoer